Slik sjekker vi helsepåstander

sciencebased.news tar for seg påstandene om helse og lang levetid som folk hører i podkaster, i sosiale medier og i nyhetene. For hver påstand finner vi studiene bak og gir den en vurdering.

Hva vi sjekker

Vi ser etter forskning som kan gjøre en reell forskjell for hvor lenge og hvor godt du lever: mer styrke, mer energi, bedre søvn, færre år med sykdom. Vi følger de store helsepodkastene og YouTube-kanalene, nye studier i de ledende medisinske tidsskriftene, pressemeldinger fra universiteter og det leserne søker etter og foreslår på dette nettstedet, og velger ut det folk snakker om. Så sjekker vi hvor sterke bevisene er, slik at du kan skille et ekte gjennombrudd fra et første hint. Noen påstander holder ikke, og det sier vi, men hovedjobben vår er å finne dem som holder. Vi gjengir påstanden slik du ville hørt den («40 % av vekten du mister på Ozempic, er muskler»), ikke en mildere versjon som er lettere å forsvare eller angripe.

Slik leser vi en studie

Hver studie vi siterer, kommer med fire fakta, fordi de avgjør hvor mye den kan fortelle deg:

• Mennesker eller dyr. Et resultat hos mus er en grunn til å gjøre en studie på mennesker, ikke en grunn til å endre det du gjør.
• Hvor mange personer. En studie med 16 personer kan finne en stor effekt ved en tilfeldighet. En studie med 10 000 gjør det sjelden.
• Randomisert eller observasjonell. En randomisert studie kan vise årsak. En observasjonsstudie kan bare vise at to ting henger sammen.
• Hvor lenge. En studie over 12 uker kan ikke si noe om de neste 10 årene.

Vi sier også hvem som betalte for en studie når det er firmaet som selger produktet. Vi åpner hver studie vi siterer, og sjekker hvert tall mot den.

Våre vurderinger

Et resultat som bare er funnet hos mus eller i celler, får aldri mer enn Ikke bevist for mennesker, og i tittelen står det «hos mus».

Hver artikkel starter med påstanden og vurderingen, viser så studiene, gir argumentene for den andre siden og sier hvilke nye bevis som ville endret vurderingen. Når en artikkel sjekker flere deler av en påstand, vurderer en tabell hver del, og vurderingen øverst gjelder påstanden slik du ville hørt den.

Slik lages artiklene

KI-verktøy hjelper oss å finne studiene og lage utkast til hver artikkel, etter reglene på denne siden. Hvert tall sjekkes mot studien det kommer fra. Deretter sjekker et program hver kilde mot PubMed, DOI-systemet og Crossref: at artikkelen finnes, at tittel, forfattere og år stemmer, og at den ikke er trukket tilbake. David Beckwith redigerer hver artikkel og står ansvarlig for det som står i den. Bildene er illustrasjoner laget med Midjourney, og personene på dem er oppdiktet. Noen eldre artikler åpner med en kort oppdiktet scene for å vise hvem spørsmålet betyr noe for; de personene er ikke ekte pasienter. De norske versjonene er oversatt fra den engelske originalen; tallene og kildene er de samme.

Oppdateringer og rettelser

Når en ny studie endrer bildet, oppdaterer vi artikkelen, endrer vurderingen om nødvendig og noterer datoen. Vi skriver ikke en ny artikkel om den samme påstanden.

Hvis du finner en feil, et tall som ikke stemmer med studien, eller en studie vi har oversett, si fra i feltet under en hvilken som helst artikkel («Noe uklart, feil eller som mangler? Si fra til oss.»). Et menneske leser hver melding. Når vi tar feil, retter vi det på alle språk og endrer datoen «Oppdatert» øverst i artikkelen. Hvis rettelsen endrer vurderingen eller et hovedtall, står det i artikkelen hva som er endret.

Hva vi lagrer

Når du bruker søkefeltet, lagrer vi ordene du skrev, og de enkle opplysningene nettleseren din sender med hver forespørsel: navnet på nettleseren, språk, land og om siden kjørte JavaScript. Vi bruker dem til å skille mennesker fra KI-assistenter og roboter, og vi leser søkene for å bestemme hva vi skal sjekke neste gang. Denne søkeloggen inneholder ikke IP-adressen din.

Det samme gjelder knappene «Var dette nyttig?» og feltet «Hvilken helsepåstand bør vi sjekke neste gang?» under hver artikkel: Vi lagrer svaret eller forslaget ditt, hvilken artikkel det kom fra, og de samme opplysningene om nettleseren, men ikke IP-adressen din. Vi spør ikke om navn eller e-post. Ikke skriv personlige opplysninger i et forslag. Meldingsfeltet («Noe uklart, feil eller som mangler?») lagres på samme måte. Du kan legge igjen e-postadressen din der hvis du vil ha svar, og bare da har vi den. Hver melding sjekkes for spam av et automatisk filter (en klassifiserer som kjøres av OpenRouter, og som ser teksten i meldingen), og deretter leser et menneske den. Quizen på slutten av hver artikkel fungerer på samme måte: Vi lagrer hvilke spørsmål du svarte riktig på, ikke hvem du er, og poengsummen din blir i nettleseren din.

Som de fleste nettsteder fører webserveren vår en vanlig tilgangslogg over hver sideforespørsel, med IP-adressen din og adressen til siden (som inneholder søkeordene dine når du søker). Vi bruker den til å stoppe misbruk og rette feil, og den slettes etter 14 dager.

Nettstedet finnes på engelsk, spansk, kinesisk, hindi, tysk, japansk, portugisisk, fransk, norsk, italiensk, nederlandsk, russisk, svensk, dansk og finsk. Når du velger et språk i menyen øverst, husker nettleseren det i sin egen lagring (ikke en informasjonskapsel), og ved neste besøk tilbyr en side på et annet språk deg en lenke til din versjon. Før du har valgt, brukes språkinnstillingen i nettleseren din på samme måte, og så snart du følger en lenke på nettstedet uten å bytte språk, huskes språket du leser på, som ditt valg. Valget ditt blir i nettleseren din og sendes aldri til oss.

Vi teller besøk med PostHog, en tjeneste for nettstatistikk. Den setter ingen informasjonskapsler. Den lagrer et tilfeldig besøksnummer i nettleserens lagring, slik at vi kan skille en leser som kommer tilbake, fra en ny. Nummeret er ikke knyttet til navnet eller e-postadressen din.

PostHog ser hvilke sider du åpner, hvor du kom fra, nettleseren din og omtrent hvor du er. På en artikkel ser den også hvor langt du leser, hvilke deler du åpner, og hvilke kildelenker og delingsknapper du klikker på. Den tar opp besøk som en avspilling av siden, slik at vi ser hvor leserne står fast. Alt du skriver, er skjult i avspillingen, og søkesiden blir ikke tatt opp. Søkeordene dine og teksten i et forslag eller en melding sendes aldri til PostHog.

En undersøkelse med ett spørsmål kan dukke opp på en artikkel. Det er frivillig å svare. Hvis nettleseren din sender «Do Not Track», kjører ingenting av dette. Dataene går til PostHog via vår egen adresse, så de fleste reklameblokkere stopper dem ikke. For å slå av tellingen i nettleseren din åpner du en hvilken som helst side med ?noanalytics=1 på slutten av adressen.

Søke som fagfellevurderer

Hvis du fyller ut skjemaet på Leger og forskere: hjelp oss å vurdere, lagrer vi navnet ditt, e-postadressen, yrket, dokumentasjonen du oppgir, og notatet ditt, i tillegg til landet ditt. Vi tar vare på det til vi har svart deg, og sletter det hvis du ber om det. Et automatisk spamfilter ser yrket, dokumentasjonen og notatet, ikke navnet eller e-postadressen din. Et varsel om at noen har søkt, går til telefonen vår; det inneholder ingenting av det du skrev.

Nyhetsbrevet

Hvis du melder deg på nyhetsbrevet, lagrer vi e-postadressen din, språket og siden du meldte deg på fra, landet ditt og datoen. Vi sender én e-post der vi ber deg bekrefte, og ingenting mer med mindre du klikker på lenken i den. Etter det får du en e-post når en ny artikkel publiseres. Hver e-post har en avmeldingslenke som virker med ett klikk, og vi sletter adressen din hvis du ber om det. Vi deler ikke og selger ikke listen. E-postene sendes via en utsendelsestjeneste, som ser adressen din. Adressen din sendes aldri til PostHog.

Ikke medisinske råd

Ingen lege går gjennom disse artiklene før de publiseres. Vi leter etter fagfellevurderere for å endre det.

Disse artiklene forklarer hva forskningen viser. De er ikke personlige råd til deg. Snakk med legen din før du starter, stopper eller endrer en behandling.