# Covid og influensa vekker sovende kreftceller hos mus. Og hos mennesker?

URL: https://sciencebased.news/no/covid-cancer/
Published: 2026-10-28  Updated: 2026-10-28
Påstand: Covid kan vekke sovende kreftceller hos personer som har hatt kreft. Vurdering: Svak

What to do:
- Har du hatt kreft, så ta den årlige influensavaksinen og den nyeste covidvaksinen. Forfatterne bak studien foreslår det, siden det var selve infeksjonen som vekket kreftcellene hos musene.
- Får du influensasymptomer, ring legen innen 2 dager: influensamedisiner virker best tidlig. Gå så til kontrollene; hos britiske overlevere var den ekstra kreftrisikoen størst de første månedene etter covid.
- Sikkerhet: ingen medisin som blokkerer IL-6, er testet for å forebygge dette. Ikke prøv å få tak i en av den grunn utenfor en studie.
- Ikke bevist: at covid vekker kreft hos mennesker. Hos britiske overlevere som testet positivt, økte dødsfall av alle andre årsaker enn covid enda mer enn kreftdødsfallene, et tegn på skrøpeligere personer.
- Ikke bevist: at covidvaksinen gir kreft. Hos 36 millioner koreanere økte ingen av 13 krefttyper de 4 årene etter at 89 % fikk en vaksine.


# Covid og influensa vekker sovende kreftceller hos mus. Og hos mennesker?

*Evidenssjekk, 28. oktober 2026.*

> **Påstanden:** «Covid kan vekke sovende kreftceller hos personer som har hatt kreft.»
>
> **Vår vurdering: Svak.** Hos mus vekket influensa og covid sovende brystkreftceller i lungene, gjennom et signal som heter IL-6. Hos mennesker finnes det bare observasjonsdata for covid, forstyrret av hvem som ble testet, og ingen data om overlevere for influensa. Vaksinen er ikke problemet: nasjonale registre fra Korea og USA viser ingen økning i kreft etter vaksinestarten.

![Et par menneskelunger av grå aske, med noen oransje glør som fortsatt gløder inni og en tynn røykstripe som stiger opp](https://sciencebased.news/images/covid-cancer-hero.jpg)

Du scroller om kvelden, og to overskrifter om covid og kreft står rett under hverandre. Den ene sier at viruset kan «vekke» kreftceller som behandlingen etterlot. Den andre sier at vaksinen gir kreft.

Hvilken holder: infeksjonen, eller vaksinen som skal forebygge den?

Her er resultatet bak den første overskriften. I en studie i *Nature* fra 2025 fikk mus med noen få sovende brystkreftceller i lungene en mild influensa, og to uker senere hadde de cellene vokst fra rundt 4 til rundt 10 000 [1]. Covid gjorde det samme. Utløseren var IL-6, et signal kroppen lager ved enhver kraftig infeksjon, så det er ikke noe spesielt med covid her; en kraftig influensa burde heller ikke overraske noen.

Og hos mennesker? For covid finnes det to sett med registerdata som antyder det, men som ikke kan vise at viruset var årsaken. For influensa fant vi ingen studie som fulgte overlevere for å se om kreften kom tilbake.


## Hvor påstanden kommer fra

«Covid gir kreft» finnes i to versjoner på nettet. Den ene sier at viruset vekker kreft som allerede var der. Den andre, ofte kalt «turbokreft», sier at vaksinen setter i gang nye, raskt voksende krefttilfeller. De bygger på ulike studier, så vi sjekker dem hver for seg, og setter dem så sammen.

Den første kommer fra Nature-studien [1]. Seniorforfatteren, James DeGregori ved University of Colorado, sa det slik i pressemeldingen: «Sovende kreftceller er som glørne i et forlatt bål, og luftveisvirus er som en sterk vind som får flammene til å blusse opp igjen» [2]. Den 22. januar 2026 forklarte han arbeidet i podkasten Cracking Cancer [3]. Der var han forsiktig: «vi vet ikke om den samme risikoen vil gjelde andre, tredje eller fjerde gang noen blir smittet», og «å være effektivt vaksinert er etter all sannsynlighet ditt beste forsvar» [3].

Vaksineversjonen fikk vind i seilene i september 2025. Et kort brev i *Biomarker Research* sammenlignet rundt 3 millioner vaksinerte og uvaksinerte voksne i Seoul og rapporterte høyere forekomst av seks krefttyper året etter en vaksine [4]. Det ble snart «trukket fram som bevis» for at vaksinene gir kreft, som *MedPage Today* skrev [5]. I oktober 2025 la tidsskriftet til en merknad om at det var reist bekymringer rundt artikkelen [4].

Vi søkte i podkast- og YouTube-strømmene vi følger, fra Huberman Lab til Peter Attia og FoundMyFitness, og fant ingen episode om noen av versjonene. Ordene som sjekkes her, er derfor forskernes egne.

## Hva musene viste

Stjernen er Nature-studien, av Shi Chia, Bryan Johnson og kolleger i laboratoriene til DeGregori, Julio Aguirre-Ghiso og Mercedes Rincón [1]. Den tar for seg en gåte leger har kjent til i flere tiår: brystkreft kan komme tilbake 10 eller 20 år etter behandlingen.

Grunnen er at noen få kreftceller ofte forlater brystet tidlig og slår seg ned i andre organer, som lungene. Der ligger de i ro, noen ganger i årevis. Leger kaller dem sovende (dormante) celler. Hva som vekker dem, har vært en gåte.

Forskerne brukte mus avlet for å få brystkreft som sender noen slike sovende celler til lungene. De ga musene en mild dose influensa. Musene ble syke og var friske igjen innen dag 12. Kreftcellene i lungene deres gikk ikke tilbake til søvnen.

![Stolpediagram i to deler. Til venstre: kreftceller talt i lungene til mus etter influensa, logaritmisk skala, midtverdi for 3 til 4 mus: ikke smittet 4, dag 3 108, dag 6 428, dag 9 698, dag 15 9 950, dag 28 11 121, dag 60 8 104. Til høyre: kreftceller per mikroskopfelt på dag 28: ingen influensa rundt 2, influensa 542, influensa hos mus uten IL-6-genet 95. Covid tilpasset mus ga rundt 26 ganger så mange celler på dag 28.](https://sciencebased.news/images/covid-cancer-chart-no.png)
*Tegnet på nytt etter kildedataene til figur 1c og 3c i Chia mfl., Nature 2025 [1]. Skalaen i venstre del går opp ti ganger for hver linje.*

Innen 3 dager hadde antallet kreftceller i lungene gått fra rundt 4 til rundt 108. På dag 15 var det rundt 10 000, og det var fortsatt like høyt 2 måneder senere [1]. I brystet så forskerne ingen økning i celler som delte seg [1]. Cellene som vokste, var de som allerede sov i lungene.

Influensaen var altså borte, og kreften fortsatte å vokse. Hva var det som fortsatt fikk den til å vokse?

Forskernes svar var IL-6, et signal immunceller sender ut under en infeksjon. Hos mus avlet uten genet for det, vekket influensaen langt færre celler: på dag 28 var midtverdien 95 celler per mikroskopfelt, mot 542 hos vanlige mus, rundt 80 % færre [1]. Det er det meste av svaret, og det er den håpefulle delen, fordi medisiner som blokkerer IL-6, allerede finnes til andre formål. Det er ikke hele svaret: selv uten IL-6 lå antallet over det hos mus som aldri hadde hatt influensa.

Musene var MMTV-Her2-mus, som bærer et menneskelignende HER2-brystkreftgen. De hadde fortsatt sine tidlige forandringer i brystet under forsøket. Gruppene var små, 3 til 4 mus per tidspunkt. Influensaen var en laboratoriestamme (PR8) i en dose for lav til å drepe. Antallet kreftceller steg 100 til 1 000 ganger mellom dag 3 og dag 15, og var fortsatt forhøyet etter 9 måneder [1].

Forskerne gjentok forsøket med en stamme av covidviruset tilpasset mus (MA10). På dag 28 var midtverdien rundt 67 kreftceller per mikroskopfelt hos smittede mus mot rundt 2,6 hos usmittede, omtrent 26 ganger så mange (6 og 7 mus) [1]. Med covid ble IL-6-testen bare gjort på dag 9, og nedgangen var mindre: rundt 13 celler per felt uten IL-6 mot rundt 21 med, omtrent 37 % færre [1].

IL-6-resultatet viste seg tidlig med influensa. På dag 9 delte rundt 66 % til 80 % av kreftcellene seg hos vanlige mus, mot 2 % til 14 % hos mus uten IL-6 [1]. Uten IL-6 hadde musene fortsatt sine sovende celler og fikk fortsatt brystsvulster i vanlig alder; genet betydde noe for oppvåkningen. En annen type immunceller, CD4-T-celler, hindret deretter at de vekkede cellene ble ryddet bort.

Pengene kom fra det amerikanske veterandepartementet (Department of Veterans Affairs), National Institutes of Health og universitetsmidler. Aguirre-Ghiso var med på å grunnlegge HiberCell, et selskap som arbeider med sovende kreftceller, og eier aksjer og et patent; DeGregori og Rincón er rådgivere for et annet selskap, Mitotherapeutix [1].

Hos mus er svaret altså ja, med to ulike virus. Spørsmålet for deg er om det samme skjer hos mennesker.

## Hva studiene på mennesker fant

Skjer det så hos mennesker? For covid kanskje: den samme artikkelen sjekket to sett med registerdata, og begge peker samme vei [1]. For influensa finnes det ennå ikke noe svar: begge datasettene så bare på covid, og vi fant ingen studie som fulgte overlevere etter en influensa. Ingen av dem kan vise årsak, og sammendraget i artikkelen, som sier at infeksjon «øker risikoen betydelig», går lenger enn dens egne tall.

I UK Biobank, en stor britisk helsestudie, sammenlignet forskerne 487 kreftoverlevere som testet positivt for covid, med 4 350 som testet negativt, alle før vaksiner ble tilbudt, innen desember 2020. De som testet positivt, hadde 1,85 ganger så høy odds for å dø av kreft innen utgangen av 2022 (128 kreftdødsfall i alt) [1]. Oddsen var høyest tidlig: regnet bare fram til desember 2020 var den 8,2 ganger så høy.

I journaler fra amerikanske kreftklinikker (Flatiron Health) ble 36 845 kvinner med brystkreft fulgt fram til august 2023. De som hadde hatt covid, hadde 44 % større sannsynlighet for å få påvist kreft som hadde spredt seg til lungene [1]. Da forskerne også tok hensyn til andre sykdommer og typen brystkreft, hos 24 235 kvinner, var tallet 41 %, og ikke lenger klart forskjellig fra ingen effekt. Bare 673 personår med oppfølging kom etter en positiv test, noe som er tynt.

Begge tallene passer med musehistorien. Problemet er et tredje tall fra de samme britiske dataene.

## Hva vi ikke vet

Studiene på mennesker er observasjonsstudier. De sammenligner folk som fikk covid, med folk som ikke fikk det, og i 2020 var disse gruppene forskjellige på måter registrene ikke fanger opp.

Her er det tredje tallet. Overlevere som testet positivt, hadde 2,56 ganger så høy odds for å dø av noe annet enn covid [1]. Det tallet omfatter kreftdødsfallene, og det steg mer enn de gjorde. I 2020 var de som ble testet, ofte sykere eller skrøpeligere fra før, og skrøpelige mennesker dør oftere av alt. Et virus som vekker kreft, burde øke kreftdødsfallene mer enn andre dødsfall. Over hele oppfølgingen gjorde det ikke det, så mye av koblingen til kreft kan skyldes skrøpelighet. Det sterkeste punktet for musehistorien er det tidlige vinduet fram til desember 2020: der økte kreftdødsfallene mer enn andre dødsfall, 8,2 mot rundt 3,5 ganger så høy odds [1].

Gruppene var også små for et så stort spørsmål. Hos overlevere som fikk diagnosen 10 år eller mer før pandemien, nettopp gruppen «glør»-ideen handler om, var oddsen (1,80 ganger) ikke klart forskjellig fra tilfeldigheter [1]. Artikkelen kunne ikke dele de britiske dataene etter krefttype, og ingen av datasettene ble delt etter vaksinasjon.

Ingen har derfor ennå sjekket om en vaksinert overlever som får et mildt tilfelle, har noen ekstra risiko. Musene fikk én stamme av influensa eller covid og hadde én type brystkreft.

Måten å avgjøre det på er større registerstudier, med vaksinedata, som følger overlevere etter en infeksjon og sammenligner dem med overlevere som hadde en annen sykdom av samme alvorlighetsgrad.

Da gjenstår den andre frykten. Hvis infeksjonen er risikoen hos mus, kan vaksinen også være det?

## Vaksinen og «turbokreft»

Alle studier som har koblet vaksinen til kreft, har tre fellestrekk. De ekstra krefttilfellene hoper seg opp de første månedene etter en vaksine, de følger hvem som går til lege, og de krymper jo sterkere studiedesignet blir. Her er hvert av dem etter tur.

Begynn med Seoul-brevet [4]. Fra 8,4 millioner helsejournaler matchet det 2 380 028 vaksinerte voksne med 595 007 uvaksinerte, gjennomsnittsalder 44 år, og talte kreftkoder i regningsdata i ett år. De vaksinerte hadde 27 % flere kreftkoder. I enkle tall var det rundt 43 tilfeller per 10 000 personer i året mot 33, altså rundt 9 ekstra per 10 000 [4]. Mer enn halvparten av forskjellen oppsto de første 3 månedene: forholdstallet var 1,96 i måned 0 til 3, og 1,14 etterpå.

En kreft som vaksinen hadde satt i gang, ville ikke blitt funnet så fort; de fleste solide krefttyper bruker år til tiår på å vokse [6, 7]. En kreft som allerede var der og ble funnet ved et legebesøk, ville det. Alle de seks krefttypene i brevet er slike koreanere ofte screenes for, gjennom nasjonale programmer eller private helsesjekker, og folk som vaksinerer seg, går også oftere til lege [5, 7]. De to gruppene var ikke engang satt opp likt: de uvaksinerte ble alle regnet fra 1. januar 2022, og personer med nylig kreft ble bare fjernet fra den vaksinerte gruppen [4]. En kommentar fra 2026 talte også 30 sammenligninger uten korreksjon for tilfeldige funn [7]. En sammenligning av folk med og uten oppfriskningsdose, som fjerner noe av forskjellen i hvem som går til lege, ga samme samlede krefthyppighet: 1,01 ganger [4].

Så, den 22. oktober 2026, testet et koreansk forskerteam påstanden på det meste av landet [6]. De fulgte månedlige kreftrater fra 2011 til 2025 hos 36 024 394 personer født mellom 1955 og 2004 uten tidligere kreft, rundt 70 % av koreanerne. Innen august 2021 hadde mer enn halvparten fått første dose, og 89,3 % fikk minst én. Hvis vaksinene økte kreft slik Seoul-brevet antydet, burde ratene ha hoppet etter vaksinestarten.

Det gjorde de ikke. Ingen av 13 krefttyper, og ingen av de seks som ble nevnt i Seoul-brevet, økte eller steg raskere [6]. I 848 av 850 kreftmåneder holdt raten seg innenfor området trenden før vaksinene forutsa, og de to unntakene er færre enn tilfeldigheter alene ville gitt. De observerte endringene i de seks krefttypene lå fra 0,7 % til 5,5 % under trenden.

Her kan de to studiene holdes opp mot hverandre. Hvis 89 % av folk fikk en vaksine, og en vaksine økte kreft i skjoldbruskkjertelen med 35 % slik Seoul-brevet rapporterte, burde kreft i skjoldbruskkjertelen i hele landet ha økt med rundt 31 %. De nasjonale dataene utelukker alt over 16 %, og viste en nedgang på 4 % [4, 6].

![Gruppert stolpediagram over seks krefttyper i Korea etter vaksinestarten i 2021. For hver: økningen Seoul-studien antyder, den største økningen de nasjonale dataene tillater, og endringen de viste. Skjoldbruskkjertel +31 %, +16 %, −4,2 %. Magesekk +30 %, +14 %, −1,6 %. Tykk- og endetarm +25 %, +8 %, −5,5 %. Lunge +48 %, +23 %, −1,8 %. Bryst +18 %, +12 %, −0,7 %. Prostata +61 %, +15 %, −3,2 %.](https://sciencebased.news/images/covid-cancer-vaccine-chart-no.png)
*Antydet økning er 89 % ganger den ekstra risikoen i Seoul-brevet (Kim 2025 [4]); de andre stolpene er fra Na 2026 [6], uten forsinkelse. Den antydede økningen forutsetter at risikoen for de voksne i Seoul ville gjelde for alle.*

Øker en vaksine da risikoen i noen måneder, eller for godt? En kortvarig effekt ville vist seg som et hopp rett etter vaksinestarten; en varig som en langsom stigning over de 50 månedene etterpå. Ingen av delene viste seg: de månedlige trendendringene lå fra 0,995 til 1,005, ingen klart forskjellig fra tilfeldigheter [6]. Å flytte starten på «etter»-perioden hvor som helst fra 0 til 18 måneder senere ga et signifikant resultat i 2,0 % av forsøkene, færre enn de 4,1 % ved falske startdatoer før pandemien, altså tilfeldigheter alene. Tillater man en forsinkelse på opptil 9 måneder, blir grensene videre, til så mye som 43 % for noen krefttyper, så dataene kan ikke utelukke en liten, langsom effekt [6]. Én økning dukket opp: kreft i kvinnelige kjønnsorganer, 17 % over trenden med 9 måneders forsinkelse, som forfatterne knytter til at helsevesenet tok igjen etterslepet etter pandemien.

Det samme mønsteret dukket opp i Italia. Blant 296 015 personer i provinsen Pescara hadde de med minst én dose 23 % høyere sannsynlighet for å bli innlagt på sykehus med en kreftkode over 30 måneder [10]. Da forfatterne bare talte krefttilfeller funnet ett år eller mer etter vaksinen, falt det til 13 % og var ikke lenger klart atskilt fra tilfeldigheter; hos personer med 3 doser eller flere ble det til 10 % færre [10]. Bryst- og blærekreft beholdt en kobling i hele den vaksinerte gruppen, men ikke hos personer med 3 doser eller flere. Flere doser betydde ikke mer kreft. Koblingen viste seg bare hos personer som aldri var registrert smittet. Og de vaksinerte hadde 58 % lavere sannsynlighet for å dø av en hvilken som helst årsak, noe forfatterne forklarer med at friskere mennesker valgte å vaksinere seg. De kaller funnene sine «uunngåelig foreløpige» [10].

USA viser heller ingen økning. I kreftregistre som dekker rundt halve landet, stemte krefthyppigheten i 2021 med det trenden før pandemien forutsa: 458,3 nye tilfeller per 100 000 mot 459,1 forventet [19]. Det ene unntaket, brystkreft funnet etter at den hadde spredt seg, lå 9 % over forventet, noe forfatterne knytter til screening som ble satt på pause i 2020. De nasjonale tallene for 2022 og 2023, 435,5 og 437,8 per 100 000, ligger på eller like under den modellerte trenden, selv om den linjen er tilpasset med de årene inkludert [20].

En vaksine fra 2021 viser altså ingen tegn til å øke kreftrisikoen din nå. Begrensningen er tid: de nasjonale dataene rekker rundt 4 år etter vaksinestarten, og noen krefttyper bruker lenger tid enn det på å vokse [6]. Men «turbo»-versjonen, en rask økning rett etter vaksinene, burde ha vist seg i et land så stort og så vaksinert.

Den første frykten viser seg heller ikke i store registre. Blant 499 396 amerikanske veteraner hadde de som fikk covid i 2020, 25 % lavere sannsynlighet for å få en ny kreftdiagnose over 3 år [8]. Forfatterne heller mot en biologisk forklaring. Gruppene var likevel forskjellige: de som testet negativt, røykte nesten dobbelt så ofte (23,1 % mot 12,3 %). Uansett grunn gir det ingen tegn på at viruset setter i gang ny kreft.

Og mRNA-vaksiner mot covid kan hjelpe noen med kreft. Ved MD Anderson levde 180 pasienter med avansert lungekreft som fikk en innen 100 dager før eller etter oppstart av immunterapi, en behandling som slipper immunforsvaret løs mot svulster, i median 37,3 måneder, mot 20,6 måneder hos 704 som ikke fikk vaksine [9]. Etter justering for andre forskjeller var dødsrisikoen deres omtrent halvparten (0,51). Influensa- og pneumokokkvaksiner viste ingen slik fordel. Dette er journaler fra ett sykehus, ikke en studie med kontrollgruppe, og flere av forfatterne har patenter på denne typen RNA; en stor studie er under planlegging [9].

## Spørsmål folk stiller om vaksinen og kreft

Har du nettopp sett et innlegg som sier at vaksinene gir kreft, er dette spørsmålene det etterlater. Her er hva studiene sier om hvert av dem.

### Gir covidvaksinen kreft?

Ingen studie har vist at den gjør det. Den største testen, 36 millioner mennesker i Korea med 89 % vaksinert, fant ingen økning i noen av 13 krefttyper de 4 årene etter vaksinestarten [6]. Amerikanske registre så ingen økning i 2021 til 2023 [19, 20]. Studiene som fant koblinger, talte i ett eller to år, og de ekstra tilfellene klumpet seg sammen de første månedene, da vaksinerte også gikk oftere til lege [4, 7, 10].

### Hva er «turbokreft»?

Det er et internettbegrep for kreft som skal dukke opp eller vokse uvanlig raskt etter en vaksine. Det er ikke en medisinsk diagnose. Evidensen bak er for det meste rapporter om enkeltpasienter. En gjennomgang fra 2026 samlet 69 publikasjoner, 50 av dem kasusrapporter og 5 kasusserier, som til sammen beskrev 333 pasienter [11]. Forfatterne kaller dette «en tidlig fase av mulig oppdagelse av sikkerhetssignaler», ikke bevis [11]. En av dem, Wafik El-Deiry, er en av sjefredaktørene for tidsskriftet, og begge satt i en amerikansk rådgivende arbeidsgruppe om covidvaksiner i 2025, noe artikkelen ikke opplyser om. Gjennomgangen tar også feil om mekanismen i Nature-studien; det var IL-6 [1, 11]. En kasusrapport kan vise at to ting skjedde med én person; den kan ikke vise at det ene førte til det andre. En reell rask økning ville ha vist seg i de nasjonale tallene, og det gjorde den ikke [6].

### Kan mRNA endre DNA-et mitt?

Det finnes ingen evidens for at det skjer hos mennesker. En svensk studie fra 2022 tilsatte Pfizer-vaksinen til leverkreftceller i en skål og fant en DNA-kopi av en del av den inne i cellene innen 6 timer [12]. Den viste ikke hvordan kopien ble laget, viste ikke at den ble bygget inn i cellenes egne gener, og ble ikke gjort i et menneske.

### Hva med SV40-DNA-et som ble funnet i vaksineflasker?

Pfizer-vaksinen lages fra en DNA-ring, med Pfizers ord, som inneholder en kort bit kode lånt fra et apevirus som heter SV40 [14]. Selve viruset er ikke i vaksinen. Små DNA-biter blir igjen etter produksjonen; Det europeiske legemiddelbyrået (EMA) sier at mengdene er innenfor sikkerhetsgrensene [14]. FDA kalte det «svært usannsynlig» at slike biter kunne nå cellekjernen og bli bygget inn i DNA-et ditt [13].

### Hvor lenge blir vaksinen i kroppen?

Dager til uker. Spikeprotein i blodet var stort sett borte omtrent en uke etter hver dose [15]. Hos 7 kvinner som fikk tatt prøver av lymfeknuter nær stikkstedet etter funn på mammografi, var vaksine-mRNA lett å finne 16 til 37 dager etter en vaksine og svakt på dag 60, den siste dagen som ble sjekket [15]. Det er der immunforsvaret lærer av den. De nasjonale kreftdataene dekker de 4 årene etter det.

### Hvorfor får flere unge kreft? Er det vaksinene?

Økningen startet lenge før vaksinene. På verdensbasis økte antallet nye krefttilfeller hos personer under 50 år med 79 % mellom 1990 og 2019 [16]. Det er en telling av tilfeller, og en del av den skyldes at det er flere mennesker; dataene slutter i 2019. Forfatterne peker på kosthold med mye rødt kjøtt og salt, alkohol og tobakk som de viktigste risikofaktorene, med for lite mosjon og overvekt i tillegg [16]. En trend som begynte 30 år før vaksinene, kan ikke skyldes dem.

### Er ett merke verre: Pfizer, Moderna eller AstraZeneca?

Ingen merker har vist seg å øke kreft. I Seoul-brevet hadde AstraZeneca-gruppen 47 % flere kreftkoder og mRNA-gruppen (Pfizer, Moderna) 20 % flere [4]. AstraZeneca-gruppen var trolig eldre, siden Korea først og fremst ga den vaksinen til eldre voksne, og eldre får mer kreft. Merkene ble altså ikke sammenlignet i like grupper. Den nasjonale studien kunne ikke dele etter merke, men med 89 % vaksinert ville en økning av den størrelsen i en hvilken som helst stor gruppe ha presset opp totalene, og ingen av dem rikket seg [6].

### Øker oppfriskningsdoser risikoen?

Seoul-brevet sammenlignet personer med og uten oppfriskningsdose. Den samlede krefthyppigheten var den samme: 1,01 ganger [4]. Av 29 krefttyper kom to ut høyere (magesekk og bukspyttkjertel), og én, leukemi, kom ut lavere [4]. Med så mange sammenligninger vil noen krysse grensen ved en tilfeldighet, som er problemet kommentaren fra 2026 tok opp [7].

### Kan vaksinen vekke sovende kreftceller, slik viruset gjorde hos mus?

Det er ikke testet. Musestudien brukte ekte infeksjoner, ikke vaksiner [1]. I de koreanske nasjonale dataene viste brystkreft, kreften musene hadde, ingen økning etter vaksinestarten [6].

### Jeg har eller har hatt kreft. Bør jeg ta vaksinen?

Kreftleger sier ja. Det amerikanske National Cancer Institute sier at personer med kreft har høy risiko for alvorlig covid, og at det ikke finnes evidens for at vaksinene gir kreft, får den til å komme tilbake eller får den til å vokse raskere [17]. Memorial Sloan Kettering, et stort amerikansk kreftsykehus, anbefaler en vaksine hver 6. måned under behandling [18]. Spør kreftteamet ditt om tidspunktet: NCI anbefaler å vente minst 3 måneder etter en stamcelletransplantasjon eller CAR-T-cellebehandling, og opptil 2 uker etter en operasjon [17].

## Vår vurdering

To påstander, to ulike svar. Hva ville flyttet hver av dem?

| Påstand | Evidens | Vurdering |
|---|---|---|
| Hos mus: influensa og covid vekker sovende brystkreftceller i lungene | 1 studie, grupper på 3 til 7 mus; fra rundt 4 til 10 000 celler etter influensa, 26 ganger så mange etter covid; rundt 80 % færre uten IL-6 etter influensa [1] | Lovende |
| Hos mennesker: covid øker risikoen for at tidligere kreft kommer tilbake eller tar livet av deg | 2 observasjonsanalyser; Storbritannia 1,85 ganger så høy odds for kreftdød, men 2,56 for andre dødsfall; USA 41 % mer spredning til lungene, ikke klart atskilt fra tilfeldigheter etter full justering [1] | Svak |
| Covidvaksinen gir ny kreft («turbokreft») | Et ettårig brev med tilfeller som klumper seg tidlig og en merknad fra tidsskriftet [4]; 36 millioner koreanere viste ingen økning i 13 krefttyper [6]; amerikanske rater på trend [19, 20] | Avkreftet |
| Samlet: covid kan vekke sovende kreft hos personer som har hatt kreft | Sterkt hos mus; hos mennesker observasjonsdata, forstyrret av hvem som ble testet [1] | Svak |

Argumentet for den andre siden: museresultatet er stort og rent. Det viser en årsak, et tidsforløp og en utløser, og ble gjort med to ulike virus [1].

Dataene fra mennesker stemmer med musene når det gjelder tidspunkt. I Storbritannia var oddsen høyest de første månedene etter infeksjonen, da musene viste den raskeste veksten [1].

To svært ulike datakilder, en britisk helsestudie og amerikanske kreftklinikker, pekte samme vei [1].

Hva som ville endret vurderingen: en stor studie av overlevere, med vaksinedata, som sammenligner dem som fikk covid, med dem som hadde en annen sykdom av samme alvorlighetsgrad. En tydelig økning i kreftdødsfall, uten samme økning i andre dødsfall, ville flyttet den til Lovende. For vaksinepåstanden ville en økning som vokser med flere doser og holder seg i årevis etter vaksinen, være tegnet å se etter; så langt har alle studier som har sett etter, funnet det motsatte.

## Hva dette betyr for deg

Har du hatt kreft, er det mest nyttige steget også det enkleste. Ta den årlige influensavaksinen og den nyeste covidvaksinen, og snakk med behandlingsteamet ditt om eventuelle bekymringer [2]. Hos musene var det infeksjonen som vekket cellene, og forfatterne bak studien foreslår at overlevere tar forholdsregler som vaksinasjon [2]. Om vaksinen hindrer oppvåkningen, er ikke målt; den senker sjansen for en hard infeksjon.

Du trenger ikke bevis hos mennesker for å handle på dette. Når et steg er trygt og billig, er en god grunn til mistanke nok, og vaksiner, håndvask i influensasesongen og å holde avstand til syke når du kan, er alle steg du uansett ville ønsket. Bevis betyr noe for steg som har egne risikoer, som en medisin som blokkerer IL-6 og svekker immunforsvaret.

Får du influensasymptomer, ring legen tidlig. Medisiner mot influensa virker best når de startes innen 1 til 2 dager etter de første symptomene, og CDC sier at personer med kreft eller som har hatt kreft, kan ha høyere risiko for komplikasjoner av influensa [21, 22]. Gå så til de planlagte kontrollene dine. I de britiske dataene var den ekstra oddsen størst de første månedene etter en positiv test [1]. Fortell legen om hoste eller tung pust som varer etter at infeksjonen er over.

Ikke hopp over en vaksine på grunn av «turbokreft». Hos 36 millioner koreanere, 89 % vaksinert, økte ingen krefttype, verken rett etter vaksinene eller i de 4 årene siden [6]. Skal du snart begynne med immunterapi, spør kreftlegen din om tidspunktet for en covidvaksine; i journalene fra ett sykehus hang den sammen med lengre overlevelse [9].

Tilbake til de to overskriftene: den som er verdt å handle på, er infeksjonen, og vaksinen er en del av svaret. Du kan ikke få sovende celler til å forsvinne, men du kan senke sjansen for en hard infeksjon som vekker dem. Tenker du også på kreftscreening, dekker [sjekken vår av Galleri-blodprøven](/no/galleri/) hva en test kan finne tidlig. Funnet at oppvåkningen for det meste går gjennom ett signal, IL-6, er den håpefulle delen: det gir forskerne et tydelig mål, og medisiner som treffer det, står allerede på apotekhyllene til andre formål.



## Hva skjer videre

Det neste store svaret vil komme fra overlevere med vaksinedata. Forfatterne sier at IL-6-blokkere, som allerede er godkjent mot alvorlig covid, nå må testes på dyr og så på mennesker som en måte å stoppe oppvåkningen på [1, 2]. En stor studie av mRNA-vaksiner gitt sammen med immunterapi er under utforming, og den ville teste resultatet fra MD Anderson skikkelig [9].

Vi oppdaterer denne sjekken når en studie følger vaksinerte overlevere etter en infeksjon. Om screening, se [Galleri-sjekken vår](/no/galleri/).

## Kilder

1. Chia SB, Johnson BJ, Hu J, et al., Aguirre-Ghiso JA, Rincon M, DeGregori J. Respiratory viral infections awaken metastatic breast cancer cells in lungs. *Nature*, 2025;645:496-506. Mus (grupper på 3 til 7, influensa og SARS-CoV-2 tilpasset mus), pluss 2 observasjonsanalyser på mennesker: UK Biobank, 4 837 kreftoverlevere; Flatiron Health, 36 845 kvinner med brystkreft. Finansiert av US Department of Veterans Affairs, NIH og andre; én forfatter var med på å grunnlegge HiberCell. https://doi.org/10.1038/s41586-025-09332-0
2. University of Colorado Anschutz. Respiratory viruses can wake up breast cancer cells in lungs. Press release, July 30, 2025. https://news.cuanschutz.edu/news-stories/respiratory-viruses-can-wake-up-breast-cancer-cells-in-lungs
3. The Cracking Cancer Podcast. Do Respiratory Viruses Awaken Cancer with Dr. James DeGregori. Episode 40, January 22, 2026. https://www.iheart.com/podcast/1323-the-cracking-cancer-podca-267124331/episode/do-respiratory-viruses-awaken-cancer-with-318710596/
4. Kim HJ, Kim MH, Choi MG, Chun EM. 1-year risks of cancers associated with COVID-19 vaccination: a large population-based cohort study in South Korea. *Biomarker Research*, 2025;13:114. Kort brev (correspondence); 2 975 035 matchede voksne i Seoul trukket fra 8 407 849 journaler, observasjonsstudie, 1 år. Merknad om bekymringer lagt til i oktober 2025. https://doi.org/10.1186/s40364-025-00831-w
5. Fiore K. COVID vaccines and cancer risk: experts dissect flawed study. *MedPage Today*, October 1, 2025. https://www.medpagetoday.com/infectiousdisease/covid19vaccine/117731
6. Na Y, Radnaabaatar M, Jung J. Impact of SARS-CoV-2 vaccination on cancer trends: a nationwide interrupted time series study. *Biomarker Research*, 2026;14:147. 36 024 394 personer, nasjonale registre, månedlig fra 2011 til 2025. Finansiert av Korea University og National Research Foundation of Korea. https://doi.org/10.1186/s40364-026-01027-6
7. Locquet M, Beaudart C, Douxfils J, Roberfroid D, Van Damme P, Dogné JM. Commentary: 1-year risks of cancers associated with COVID-19 vaccination. *Frontiers in Public Health*, 2026;14:1772406. https://doi.org/10.3389/fpubh.2026.1772406
8. Bradley J, Tang F, Resendes NM, Tosi DM, et al. Lower cancer incidence three years after COVID-19 infection in a large veteran population. *PLOS One*, 2025. 499 396 amerikanske veteraner, observasjonsstudie, 3 år. https://doi.org/10.1371/journal.pone.0318131
9. Grippin AJ, et al. SARS-CoV-2 mRNA vaccines sensitize tumours to immune checkpoint blockade. *Nature*, 2025. 884 pasienter med avansert lungekreft og 210 med melanom, journaldata fra ett sykehus, pluss musestudier. Finansiert av US National Cancer Institute og andre; flere forfattere har RNA-patenter lisensiert til iOncologi. https://doi.org/10.1038/s41586-025-09655-y
10. Acuti Martellucci C, et al. COVID-19 vaccination, all-cause mortality, and hospitalization for cancer: 30-month cohort study in an Italian province. *EXCLI Journal*, 2025;24:690-707. 296 015 innbyggere, observasjonsstudie, 30 måneder. https://doi.org/10.17179/excli2025-8400
11. Kuperwasser C, El-Deiry WS. COVID vaccination and post-infection cancer signals: evaluating patterns and potential biological mechanisms. *Oncotarget*, 2026;17:1-29. Gjennomgang av 69 publikasjoner (50 kasusrapporter, 5 kasusserier, 8 kohortstudier, 3 oversikter, 3 laboratoriestudier), 333 pasienter. https://doi.org/10.18632/oncotarget.28824
12. Aldén M, Olofsson Falla F, et al. Intracellular reverse transcription of Pfizer BioNTech COVID-19 mRNA vaccine BNT162b2 in vitro in human liver cell line. *Current Issues in Molecular Biology*, 2022;44(3):1115-1126. Laboratoriestudie i en leverkreftcellelinje, ingen mennesker. https://doi.org/10.3390/cimb44030073
13. US Food and Drug Administration. Response to Florida Surgeon General concerns on mRNA COVID-19 vaccines. Letter, December 14, 2023. https://www.fda.gov/media/174875/download
14. Associated Press. No evidence that DNA sequence used in Pfizer shot leads to cancer and other health issues. Fact check, November 20, 2023. https://apnews.com/article/fact-check-covid-vaccine-pfizer-SV40-DNA-853343189368
15. Röltgen K, et al. Immune imprinting, breadth of variant recognition, and germinal center response in human SARS-CoV-2 infection and vaccination. *Cell*, 2022;185(6):1025-1040. Lymfeknuteprøver fra 7 vaksinerte kvinner og blod fra vaksinerte personer. https://doi.org/10.1016/j.cell.2022.01.018
16. Zhao J, et al. Global trends in incidence, death, burden and risk factors of early-onset cancer from 1990 to 2019. *BMJ Oncology*, 2023;2:e000049. Data fra Global Burden of Disease, alder 14 til 49 år. https://doi.org/10.1136/bmjonc-2023-000049
17. National Cancer Institute. COVID-19 vaccines and people with cancer. Updated October 10, 2023. https://www.cancer.gov/about-cancer/coronavirus/covid-19-vaccines-people-with-cancer
18. Memorial Sloan Kettering Cancer Center. 2026-2027 COVID-19 vaccine for people with cancer and others with weakened immune systems. Page dated October 1, 2026. https://www.mskcc.org/coronavirus/for-people-with-cancer
19. Howlader N, Chen H-S, Noone A-M, Miller D, Byrne J, Negoita S, Cronin KA, Mariotto AB. Impact of COVID-19 on 2021 cancer incidence rates and potential rebound from 2020 decline. *Journal of the National Cancer Institute*, 2025;117(3):507-510. SEER-22-kreftregistre, rundt 48 % av USAs befolkning. Finansiert av National Cancer Institute. https://doi.org/10.1093/jnci/djae180
20. National Cancer Institute, SEER Program. Cancer Stat Facts: Cancer of Any Site. Nye tilfeller per 100 000, SEER 12-registre, observert og modellert trend, 2015 til 2023. https://seer.cancer.gov/statfacts/html/all.html
21. Centers for Disease Control and Prevention. Flu and Cancer. Page dated September 26, 2024. https://www.cdc.gov/flu/highrisk/flu-cancer.html
22. Centers for Disease Control and Prevention. Treating Flu with Antiviral Drugs. Page dated June 26, 2026. https://www.cdc.gov/flu/treatment/antiviral-drugs.html